Å selge eller ikke selge, var det ikke det Hamlet egentlig skulle sagt? 

Her om dagen sendte jeg av sted min første faktura for året og kunne dermed klappet meg pent og pyntelig på skulderen. På mange måter satt jeg med følelsen av både stolthet, og merkelig nok også litt skam. Her må jeg nok konkludere med at janteloven fremdeles sitter ganske så godt fast inne hos en relativt ung og sulten næringsdrivende. 

I fjor startet jeg nemlig opp min første bedrift. Et virke med fokus på undervisning og kursvirksomhet innen klassisk tegning, fra Munkehaugen Kultursenter i Arendal. Som folk flest, hadde jeg mye interesse for faget, og ville egentlig bare lære bort å undervise mest mulig. Ferdig snakka.  

Lite visste jeg at mesteparten av høsten skulle gå til alt annet enn det, for fy søren hvor mye du faktisk må ordne opp i bare for at ting skal virke profesjonelt. I tillegg må du ut å selge. Og det kan jeg love dere, er ikke en sport for pingler! 

Kan du selge, kan du nemlig tjene penger , og det er det veldig mange som spyr av tanken på. Særlig de “kreative”. 

Stereotypen
Gjennom mitt yrkesaktive liv, har jeg derfor alltid hatt et litt anstrengt forhold til selgere. Og som ung grafiker, jobbet jeg mye under flere “guruer” i bransjen i ulike salgsavdelinger. 

Den klassiske stereotypen var ofte: Ustrukturert, karismatisk, hyper og litt jålete. De lagde også mye lyd (munndiare), noen som fikk meg til å se litt på dem som en flokk med gale måker. 

Likevel dro de inn baconet igjen og igjen, og fikk ofte svært godt betalt (selv om pengene gjerne glapp kort tid etter, på fest, tull og tøys). 

Som selger selv det siste halvåret, må jeg si at jeg har begynt å skjønne mer og mer av hvorfor nettopp disse karaktertrekkene er så nødvendige for å sikre seg et salg. For det første må du tåle veldig mye av avslag, og heller ikke ta nederlag så tungt. 

For det andre må du ha en evne til å sprette opp like entusiastisk både tidlig og sent dag for dag, som om lottogevinsten er kun en liten meter unna. Du må ut, ­presentere deg selv og du må like å fiske over alt, konstant.! 

Med andre ord må du ha litt gullfiskhukommelse når det kommer til motgang, en ustoppelig tro både på deg selv og på ditt produkt. Du må også elske å snakke tørrprat med Gud og hvermann. 

(Blir du også sliten av tanken?)

Lyspunkt
Klarer du det, står du som en god selger, mye mer sannsynlig for å selge en kruse­dull for millioner, mot en fagperson uten sosiale antenner og lite sjarmerende tilnærming. Da er nok sannsynligheten større for å ende opp med å sulte foran brødboksen. (Med mindre du har en som selger for deg).

Jeg har ofte blitt spurt hvorfor noe kunst selges dyrt, og andre fantastiske talentfulle kunstnere eller håndverkere dør fattige og bitre. Til det svarer jeg oftest: Det er fordi de har fått tak i noen som kan selge.

Main image: f22photo